Det Norske Akademis Ordbok

pebling

pebling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; peblingen, peblinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
peblingen
ubestemt form flertall
peblinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pe`bliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form pebling, av gammeldansk pæpling 'liten prest', diminutiv til middelnedertysk pāpe 'prest, geistlig'; jf. pave; jf. suffikset -ling
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 elev ved latinskole, katedralskole
SITATER
  • peblingerne laa dvaske udover pulterne
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 240 1903)
  • bebrillede peblinger med lange, sorte skjørter og flate hatter
     (A-magasinet 19.05.1927/6 John Grieg-Müller)
  • [han] gikk til arbeidet som en skulkesyk pebling
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)