Det Norske Akademis Ordbok

presipitere

presipitere 
verb
MODERAT BOKMÅLpresipiterte, presipitert, presipitering
preteritum
presipiterte
perfektum partisipp
presipitert
verbalsubstantiv
presipitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[presipite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praecipitare 'styrte ned'; jf. presipitat
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi, sjelden
 felle, avsette som bunnfall
2 
falle til bunns (i løsning)