Det Norske Akademis Ordbok

preposisjon

preposisjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; preposisjonen, preposisjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
preposisjonen
ubestemt form flertall
preposisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[preposiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praepositio (genitiv praepositionis), avledet av praeponere 'stille foran'; jf. pre- og posisjon
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk, til dels i flertall
 ordklasse som består av ubøyelige ord som står foran et substantiv, substantivisk ord eller ledd og angir et steds-, tids-, årsaksforhold e.l. mellom dette og et annet ord, ledd i setningen
 | jf. styrelse; til forskjell fra postposisjon
2 
ord som tilhører ordklassen preposisjon(er)
EKSEMPEL
  • «etter», «for», «på», «mot», «gjennom» er preposisjoner
SITATER
  • lektor Strand breker om [tyske] preposisjoner som jeg kunne alt om for ti år siden
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
  • han får seg ikke til å løse oppgaver for å lære nye verb og pronomen og preposisjoner
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)