prediken
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; predikenen, predikener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
predikenen
ubestemt form flertall
predikener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[predi:´k(ə)n]
ETYMOLOGI
av norrønt prédikan, fra middelnedertysk predikie, predikinge, verbalsubstantiv til predike; se predike
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller arkaiserende, spøkefullt
religiøs preken
; forkynnelse
SITATER
-
1ste paaskedag … prædiken i Arendals kirke af provst Irgens(Vestlandske Tidende 01.04.1893)
-
er det ikke rart at vi leser predikener Læstadius holdt på 1800-tallet?(Morgenbladet 15.07.2016/8–13)
-
man tar plass i salongen og anlegger en mimikk som passer til prediken og andakt(VG 07.09.1955/3)
-
en kan … risikere å høre på en prediken hvor presten selv ikke har noen videre tro på det han/hun prediker(idag.no (Norge IDAG) 01.12.2006)
-
gospel er ikke … prediken, men noe å ta del i(ht.no (Harstad Tidende) 12.06.2008)
2
litterært
(agiterende, moraliserende) tale
SITATER
-
Berntsen ga alle gode argumenter for EF i sin glitrende prediken(VG 12.07.1990/3)
-
[kinosjefens] hyppige predikener om betydningen av alltid å holde seg til den gode film, falt tydeligvis … på steingrunn(Rogalands Avis Dagsavisen 08.02.2016/12)