Det Norske Akademis Ordbok

predike

predike 
verb
BØYNINGprediket, prediket
UTTALE[predi:´kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt prédika 'preke, forkynne, lære', fra middelalderlatin praedicare 'forkynne'; jf. middelnedertysk prediken; jf. preke, predikere
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende, spøkefullt
 preke
SITATER
  • [prosten] skal predike om menneske-naturens splid
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 218)
  • dagens tekst som Roum prediker over er en ganske røff lignelse fra Lukas’ skrift
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • overført
     
    Hamsun hadde lenge prediket om det ubevisste sjelsliv
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
1.1 
med objekt
 preke
; forkynne
SITATER
  • vi [troende] prædike den korsfæstede Kristus
     (1 Kor 1,23 eldre oversettelse; 2011: vi forkynner en korsfestet Kristus)
  • prædik ordet, hold ved i tide og i utide
     (2 Tim 4,2 eldre oversettelse; 2011: forkynn)
  • prædike bod og revse synderne
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 199 1882)
  • noen blir utstøtt på grunn av ekteskapsbrudd, noen for ikke å predike den rette lære
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
2 
foreldet eller arkaiserende, spøkefullt
 preke
; formane til
SITAT
  • solidaritet er ikke noe man prediker, sa han, – det er noe man gjør
     (Stig Holmås Kondoren 96 1994)
UTTRYKK
leve som man prediker
selv følge de idealer man forfekter
 | jf. liv og lære
  • det er på tide at enkelte beslutningstagere begynner å leve som man prediker
     (Trønder-Avisa 20.03.2013/41)