Det Norske Akademis Ordbok

pengepuger

pengepuger 
substantiv
BØYNINGen; pengepugeren, pengepugere
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av puge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som er overdrevent, ensidig opptatt av øke og beskytte sin pengebeholdning, sin rikdom
; gnier
; puger
SITAT