pengepuger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pengepugeren, pengepugere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pengepugeren
ubestemt form flertall
pengepugere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som er overdrevent, ensidig opptatt av øke og beskytte
sin pengebeholdning, sin rikdom
; gnier
; puger
SITAT
-
vi hadde blant oss en familie av pengepugere som oppbevarte sedler i kilovis