postyr
substantiv
BØYNINGet; postyret, postyrer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
postyret
ubestemt form flertall
postyrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påsty:´r]
ETYMOLOGI
fra nedertysk postür, pastür, fra fransk posture, samme ord som positur; i denne betydningen med innflytelse
fra styr
BETYDNING OG BRUK
2
foreldet, muntlig
spetakkel
; oppstyr (særlig uten større grunn)
EKSEMPEL
-
lage postyr