polyteist substantiv BØYNINGen; polyteisten, polyteister genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall polyteisten ubestemt form flertall polyteister UTTALE[polyte-i´st] ETYMOLOGI fra fransk polythéiste; jf. polyteisme og suffikset -ist BETYDNING OG BRUK religion tilhenger av polyteisme | til forskjell fra monoteist SITAT polyteistene hadde mange og delvis avmektige guder å skylde på når ondskapen ble påtrengende (Trond Berg Eriksen Augustin 106 2000)