Det Norske Akademis Ordbok

polyteist

polyteist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; polyteisten, polyteister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polyteisten
ubestemt form flertall
polyteister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polyte-i´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk polythéiste; jf. polyteisme og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
religion
 tilhenger av polyteisme
 | til forskjell fra monoteist
SITAT
  • polyteistene hadde mange og delvis avmektige guder å skylde på når ondskapen ble påtrengende
     (Trond Berg Eriksen Augustin 106 2000)