monoteist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; monoteisten, monoteister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monoteisten
ubestemt form flertall
monoteister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monote-i´st]
ETYMOLOGI
avledet av monoteisme med
suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
religion
tilhenger av monoteisme
| til forskjell fra polyteist
SITATER
-
de mest sværmeriske monotheister(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,2 130)
-
farao Akhenaton, den første monoteisten på tronen i Egypt(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)