Det Norske Akademis Ordbok

polka

polka 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; polkaen, polkaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polkaen
ubestemt form flertall
polkaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på´lka]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Polka eller fransk polka, enten fra tsjekkisk polka, grunnbetydning 'polakk', eller půlka 'halvtrinn'
BETYDNING OG BRUK
1 
hurtig pardans (gammeldans) i todelt takt, opprinnelig tsjekkisk
SITAT
  • det varede en hel polka, inden han gjenvandt sin stemning
     (Alexander L. Kielland Novelletter 65 1879)
UTTRYKK
ha det polka
muntlig, foreldet
 ha det morsomt
2 
musikk til polka
SITAT
  • da lancieren var forbi, blev der spillet en polka
     (Amalie Skram Afkom 63 1898)
3 
brukt som førsteledd i sammensetninger for å betegne noe som kom på moten (og vakte oppsikt) samtidig med dansen polka
 | jf. også polkagris, polkaerme, polkahår, polkalokk, polkastøvel