Det Norske Akademis Ordbok

menuett

menuett 
substantiv
BØYNINGen; menuetten, menuetter
UTTALE[menue´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk menuet; substantivering av eldre fransk adjektiv menuet ’fin, liten’, til latin minutus 'liten, uanselig'; jf. meny, minutt
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold på 1600-tallet, 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet
 pardans i tredelt takt
SITATER
  • dands: menuet, saa en kehraus
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 183)
  • [dronning] Victoria likte også å danse i yngre år, men det ble ikke mer enn noen staselige menuetter
     (Richard Herrmann Victoria 28 1987)
2 
musikk
 musikk til slik dans, i stilisert form mellomsats i symfonier og kammermusikk på 1700-tallet
 | jf. scherzo
SITATER
  • hva klassikerne kunne få ut av sine sparsomme rytmeskjemaer, ser en best av Haydns menuetter og Beethovens scherzoer
     (Børre Qvamme Musikk 15 1944)
  • det er selvsagt menuetten fra Boccherinis opus 11 som uløselig knyttes til komponistens navn for hverdagslytteren
     (Morgenbladet 08.06.2001/12)