Det Norske Akademis Ordbok

polemikk

polemikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; polemikken, polemikker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polemikken
ubestemt form flertall
polemikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polemi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk polemike (tekhne) 'krigskunst', til polemos 'krig'; jf. polemisere og suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
(heftig) diskusjon, argumentasjon (i avis, tidsskrift eller annet medium) uten gjensidig forståelse som ønsket resultat
; (muntlig eller) skriftlig angrep, kritikk
EKSEMPLER
  • drive polemikk mot noe(n)
  • innlate seg i polemikk med noen
SITAT
  • den første polemikken [med Chr. Collin] i 96 skaffet ham en innbydelse til hagen i Grønnegate til fru Oda Krohg
     (Margrete Kjær Nils Kjær og hans samtidige 24 1950)
1.1 
enkeltinnlegg i polemikk
; polemisk innlegg
SITAT
  • etter hvert som jeg skrev, ble det imidlertid klart at jeg ikke skrev på en sint polemikk, men en hverdagslig historie om politikk og kjærlighet
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
2 
argumentasjon, taktikk brukt i polemikk
EKSEMPEL
  • elegant, arrogant polemikk