Det Norske Akademis Ordbok

polemisere

polemisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpolemiserte, polemisert, polemisering
preteritum
polemiserte
perfektum partisipp
polemisert
verbalsubstantiv
polemisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polemise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk polémiser eller tysk polemisieren; jf. polemikk og suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
drive polemikk
; forsøke å gjendrive en annens meninger, særlig i pressen
EKSEMPEL
  • polemisere mot noen
SITATER
  • at polemisere er ruin for al stil
     (Alexander L. Kielland Breve til hans søn 150 1910)
  • mens Bjørnstjerne Bjørnson politiserer, Henrik Ibsen propagerer, Jonas Lie debatterer og Alexander Kielland polemiserer, er i all stillhet på Grünerløkken spiret op en frodig historisk-romantisk litteratur
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 26 1932)
  • erkebiskopens polemiserende tone var ikke vel egnet for en kristenrett utarbeidet på foranstaltning av kongen
     (Historisk tidsskrift 1937/609 Jens Arup Seip)
  • i en dobbeltkronikk i Aftenposten polemiserer [Jens Bjørneboe] mot den logisk-empiriske metode
     (Tore Rem Sin egen herre 268–269 2009)