polemiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polemikeren, polemikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polemikeren
ubestemt form flertall
polemikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pole:´mikər]
BETYDNING OG BRUK
person som gjerne (og med dyktighet) polemiserer
EKSEMPLER
-
en dreven polemiker
-
en polemiker av rang
SITAT
-
i Øverland hadde [Jens Bjørneboe] møtt en kriger, en polemiker som delte mange av hans egne syn på samfunnet og dets utvikling(Tore Rem Sin egen herre 348 2009)