Det Norske Akademis Ordbok

polarisere

polarisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpolariserte, polarisert, polarisering
preteritum
polariserte
perfektum partisipp
polarisert
verbalsubstantiv
polarisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polarise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av polar med suffikset -isere; jf. tysk polarisieren, fransk polariser; se også polarisasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 ensrette
; ordne i samme plan
; gjøre til gjenstand for polarisasjon
UTTRYKK
polarisert lys
fysikk
 lysstråle som har passert gjennom en polarisator slik at vibrasjonene foregår i samme plan (polarisasjonsplanet)
  • magnetfeltets innflytelse på polarisert lys
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 43 1943)
2 
overført
 samle om ytterpunkter
EKSEMPLER
  • synspunktene polariserte seg
  • en polarisert debatt
SITATER
  • hele verden var polarisert om den ene tingen: hunger og mettelse
     (Ernst Orvil Hvit uro 100 1937)
  • partiet er polarisert
     (Tron Øgrim Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP(m-l) 17 1982)
  • forenklede og polariserende oppfatninger om kultur
     (Marianne Gullestad Kultur og hverdagsliv 15 1989)
  • algoritmene deltar aktivt i alle polariseringens stadier. De skaper ekkokammeret, der de setter meningsfeller i forbindelse med hverandre
     (Lena Lindgren Ekko 39–40 2021)
     | jf. ekkokammer
  • forfatterens utgangspunkt har vært å forstå motstanden mot vindkraft som har vært preget av steile fronter, polarisering og mistillit
     (Mer av alt – raskere. Energikommisjonens rapport 115 2023)