polarisator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polarisatoren, polarisatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polarisatoren
ubestemt form flertall
polarisatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polarisa:´tor]
ETYMOLOGI
avledet av polarisere med suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
fysikk
glassplate eller prisme brukt til å fremkalle polarisert lys
SITAT
-
denne ekstraordinære lysstråle betegner man som polarisert, og prismet 2 som polarisator