Det Norske Akademis Ordbok

magnetisere

magnetisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmagnetiserte, magnetisert, magnetisering
preteritum
magnetiserte
perfektum partisipp
magnetisert
verbalsubstantiv
magnetisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maŋnetise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk magnétiser, avledet av magnétisme eller magnétique; se magnetisme, magnetisk og -isere
BETYDNING OG BRUK
1 
mest fysikk
 gjøre magnetisk
SITATER
  • almindelig jern, f. eks. i en dynamos magnetpoler, som engang har vært magnetisert, beholder en liten rest av magnetisme, som man betegner remanent magnetisme
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 142 1943)
  • en magnetisert jernstang [som løfter] en spiker uten å være nær den
     (Stein Ståle Åndemasken 60 1943)
2 
overført
 fylle med magnetisk, uimotståelig tiltrekning mot en annen
SITATER