pode
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; poden, poder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
poden
ubestemt form flertall
poder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po:`də]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pote 'ung plante, stikling'
BETYDNING OG BRUK
2
ofte spøkefullt
barn, ungt menneske (sett i forholdet til foreldre)
; liten gutt
; avlegger
EKSEMPEL
-
de har tre håpefulle poder
SITATER
-
[han] fik 10–12 poder
-
ikveld blev den foretagsomme pode … sendt hjem under politieskorte(Adresseavisen 1931/298/1/7)
-
jeg ringer for poden, ser du! Han er ikke frisk, tror jeg
-
som så mange mødre av hennes kaliber, hadde hun vanskelig for å innse at podene faktisk transformeres til voksne mennesker(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)