Det Norske Akademis Ordbok

kopulere

kopulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkopulerte, kopulert, kopulering
preteritum
kopulerte
perfektum partisipp
kopulert
verbalsubstantiv
kopulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kopule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin copulare 'forbinde, forene'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 ektevie
SITATER
  • på det [gulvteppet] må de knæle hver og en som skal kopuleres
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 14 1923)
  • Rosa skal giftes med en jonglør, hun skal kopuleres med en gjøgler
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 92 1923)
  • hele byen [vet straks] hvem som kommer og reiser, blir født, kopuleres eller dør
     (Wilhelm Munthe Boknåm 131 1943)
2 
biologi, om kjønnsceller
 smelte sammen
EKSEMPEL
  • kopulerende celler
3 
biologi
 pare seg
SITATER
  • hun kopulerte med hertugen av Guise
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 212 1989)
  • valget mellom å leve og ikke kopulere eller dø og kopulere
     (Tor Ulven Avløsning 113 1993)
  • forskere … mener at pansrede fisker, som levde for 385 millioner år siden, kopulerte
     (forskning.no 08.11.2014)
4 
hagebruk
 pode ved å binde podekvisten fast til grunnstammen