okulere
verb
MODERAT BOKMÅLokulerte, okulert, okulering 
preteritum
okulerte
perfektum partisipp
okulert
verbalsubstantiv
okulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[okule:´rə], [åkule:´rə]
ETYMOLOGI
fra nylatin oculare, avledet av latin oculus 'øye, knopp'; jf. tysk okulieren
BETYDNING OG BRUK
hagebruk
sette en avskåret knopp på en grunnstamme og få den til
å vokse fast og gro der
; pode
EKSEMPEL
-
okulere et tre
SITATER
-
for å kunne formere og bevare en bestemt frugtsort maa en knop eller en gren af kronen okuleres eller podes paa en anden grundstamme(Hjemmet 1911/700)
-
går det ikke med poding på enkelte trær, kan man jo forsøke okulering etterpå
-
en planteskolegartners sønn … , vokst opp med okulering, poding og beskjæring(Totens Blad 12.06.2024/13)