Det Norske Akademis Ordbok

okulere

okulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLokulerte, okulert, okulering
preteritum
okulerte
perfektum partisipp
okulert
verbalsubstantiv
okulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åkule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin oculare, avledet av latin oculus 'øye, knopp'; jf. tysk okulieren
BETYDNING OG BRUK
hagebruk
 pode en knopp med barkskjold (øye) av en tresort på en grunnstamme
 | jf. pode
EKSEMPEL
  • okulere et tre