Det Norske Akademis Ordbok

plundre

plundre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLplundret, plundret, plundring
preteritum
plundret
perfektum partisipp
plundret
verbalsubstantiv
plundring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plu`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til plunder; beslektet med plyndre
BETYDNING OG BRUK
ha besvær, bryderi
; streve, arbeide med dårlig resultat
EKSEMPEL
  • plundre med å få på seg slipset
SITATER
  • vi maa ind til Capetown og reparere. Det ta’r os to maaneder i kjægl og ærgrelse, før vi faar plundre os ud igjen [til sjøs]
     (Jonas Dahl Søren Pittersens Liv i Ægtestanden 141 1912)
  • dialektalt
     
    næste morgen var de oppe med solen, mased og plyndred uafladelig
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 37)
  • ingen kan sko en gamp som du; jeg har jo plundret med det, jeg også før, men, rigtig har jeg ikke faat det til
     (Hans Aanrud Fortællinger I 135 1923)
  • Jumbo var alltid ferdig med visene sine lenge før konkurrentene hadde plundret sig til et vers eller to
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1932/1/2/1)
  • han lette frem nøkleknippet og låste opp med mye plundring og banning
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 162 1988)