Det Norske Akademis Ordbok

plunder

plunder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; plunderet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
plunderet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plu´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk plunder '(verdiløst) husgeråd, skrap'; jf. tysk Plunder; jf. plyndre
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 kram
; skrammel
2 
brysomt, ugreit arbeid
; bryderi
; besvær
SITATER
  • slig plunder har eg aldrig været ude for
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 87)
  • dialektalt
     
    her er saa meget plynder med tingen, naar en baade skal fiske og ro
     (Gabriel Scott Kilden 99 1918)
  • min patron sitter fast igjen, og først efter adskillig plunder får jeg den ut [av løpet]
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 240 1924)
  • etter mye plunder fikk han skrudd på tv-en
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
UTTRYKK
plunder og heft
besvær
; vanskeligheter
  • [det] kommer en krapp sjø, og tauet går i propellen. Plunder og heft
     (Dagbladet 1969/230/14/3)
  • etter mye plunder og heft nådde han Drevsjø i Engerdalen
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 50 1991)