Det Norske Akademis Ordbok

bable

bable 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbablet, bablet, babling
preteritum
bablet
perfektum partisipp
bablet
verbalsubstantiv
babling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`blə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig lydord; jf. dansk bable, svensk babbla, nederlandsk babbelen, tysk pappeln, engelsk babble; dessuten islandsk babba; samme ord som bavle
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 plapre
; skravle
SITATER
  • de som lager radio babler i vei om seg selv
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • Abbas babler i vei om fotball, men jeg hører ikke etter
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 55 2022)
1.1 
snakke utydelig
SITAT
  • han lager lyd, forsøker å forme noen ord som kan passe, men det blir jo ikke ord, bare uartikulerte stønn … Sånn sitter han en stund og raller og babler for seg selv
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
1.2 
psykologi, om spedbarn
 produsere lyd (før talen begynner)
2 
sjelden, om ord
 komme fort og utydelig, i forvirret mengde
SITAT
  • ordene bablet
     (Peter Egge Lænken 47 1908)
3 
muntlig
 snakke, prate (tull)
; vrøvle
EKSEMPEL
  • hva er det du babler om?
SITATER
  • der finnes faktisk en fylking i vårt land som babler om revolt
     (Farmand 1970/11/5/1)
  • et menneske babler f.eks. i våken tilstand det mest usannsynlige vrøvl
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 181 1975)
  • han har bablet i vei om sosialt samvær og greier, uten at det har blitt noe mer med den saken
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)