bable
verb
MODERAT BOKMÅLbablet, bablet, babling 
preteritum
bablet
perfektum partisipp
bablet
verbalsubstantiv
babling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`blə]
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig lydord; jf. dansk bable, svensk babbla, nederlandsk babbelen, tysk pappeln, engelsk babble; dessuten islandsk babba; samme ord som bavle
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
plapre
; skravle
SITATER
-
de som lager radio babler i vei om seg selv(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
-
Abbas babler i vei om fotball, men jeg hører ikke etter(Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 55 2022)
1.1
snakke utydelig
SITAT
-
han lager lyd, forsøker å forme noen ord som kan passe, men det blir jo ikke ord, bare uartikulerte stønn … Sånn sitter han en stund og raller og babler for seg selv(Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
1.2
psykologi, om spedbarn
produsere lyd (før talen begynner)
2
sjelden, om ord
komme fort og utydelig, i forvirret mengde
SITAT
-
ordene bablet
3
muntlig
snakke, prate (tull)
; vrøvle
EKSEMPEL
-
hva er det du babler om?
SITATER
-
der finnes faktisk en fylking i vårt land som babler om revolt(Farmand 1970/11/5/1)
-
et menneske babler f.eks. i våken tilstand det mest usannsynlige vrøvl
-
han har bablet i vei om sosialt samvær og greier, uten at det har blitt noe mer med den saken(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)