Det Norske Akademis Ordbok

plinging

plinging 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pli`ŋ:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til plinge, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å plinge
; det å ringe, klinge med høy, spinkel lyd
2 
plingende lyd
SITATER
  • hun overdøver den tynne plingingen fra spilledåsen
     (Linn Ullmann De urolige 160 2015)
  • kanskje det var plinginga fra dørbjella som fikk ham til å skvette
     (Jon Michelet Blodige strender 351 2015)