Det Norske Akademis Ordbok

plinge

plinge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLplinget, plinget, plinging
preteritum
plinget
perfektum partisipp
plinget
verbalsubstantiv
plinging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pli`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av interjeksjonen pling; se også plinging
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 ringe, klinge med høy, spinkel lyd
SITATER
  • plingende kassa-apparater
     (Aftenposten 1959/582/1/6)
  • signalet plinger i kontoret
     (Bjørn Rongen Klart for tog 214 1958)
  • det forgylte klokkebeistet plinget elleve ilsomme slag
     (Ebba Haslund Hver i sin verden 88 1976)
  • jf.
     
    du er nok våken på de fleste områder, men her har det plinget i hodet ditt
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 189 1985)
  • heisen plinget optimistisk og dørene gled opp
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • kalenderalarmen plinget og beskjeden om møtet med Greenpower poppet opp på nettbrettet
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
  • det plinger i bjella over [butikk]døra
     (Victoria Durnak Senteret 18 2017)
  • [en tekstmelding] plinget … inn på mobilen min
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 60 2017)
  • jeg plinget i glasset og sa velkommen
     (Monica Isakstuen Rase 141 2018)
  • et sted i andre etasje plinger det fra mobilen
     (Tina Åmodt Den andre moren 137 2023)
  • idet hun skal til å legge fra seg telefonen igjen … plinger det inn en SMS fra et ukjent nummer
     (Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 64 2024)
  • det plinger i Julies telefon, hun plukker den straks opp fra salongbordet for å sjekke hvem som sender henne en melding midt på natten
     (Line Baugstø Evil grandma 112 2024)
UTTRYKK
plinge noen
ringe noen
  • jeg plinger deg i morgen!