Det Norske Akademis Ordbok

pleiesønn

pleiesønn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd pleie (substantiv) eller pleie (verb)
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 gutt som oppfostres hos andre enn foreldrene
 | jf. pleiedatter og fostersønn
SITATER
  • ved synet av sin døde søn – og den anden, pleiesønnen, sittende med det rykende vaaben, anfaldtes [pleiefaren] av et fortvilelsens vanvid
     (Roald Amundsen Nordvestpassagen 158 1907)
  • snart fik han sig en liten pleiesøn, som han kom til at holde av
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 26 1924)
  • hans ømhet og beundring for hustruen, pleiesønnen og det lille barnet
     (Sissel Lange-Nielsen Vår frue av Kazans hjerte 270 2004)