Det Norske Akademis Ordbok

platting

platting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plattingen, plattinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plattingen
ubestemt form flertall
plattinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla´t:iŋ], i denne betydningen [pla`t:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk platting, til plat 'flat'
BETYDNING OG BRUK
sjømannsspråk
 (flatt) flettet tauverk brukt til stropp, surring, seising eller til å sy matte av
 | jf. bustplatting
SITATER
  • matrosene stjeler taugverk og legger all slags platting
     (Diderik Brochmann Cassiopeia 53 1931)
  • platting ble slått
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 13 1924)
  • vinsjen er i gang. Nå sender den hylende en platting rett ned på meg som står her alene i lasterommet som skal tømmes
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 15 1997)
plattformlignende oppbygning (av tre)
; (firkantet) plass som er brolagt eller jevnet på annen måte
SITATER
  • en vrimmel af hoveder helt ud paa plattingen foran dem
     (Jonas Lie Gaa paa! 38 1882)
  • plattingen paa nedresiden av stuen
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 21 1918)
  • en ganske platt moderne platting som ikke er annet enn sine egne korte, rette linjer
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 576 1992)
  • hele den store marmortrappen som leder ned til veien er dekket av en enorm platting
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • Martin byttet ut plattingen for noen år siden
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 110 2016)
2.1 
kollektivt
 heller brukt til brolegning
SITAT
  • [jekten var] søklastet med tag-heller og platting
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 230 1906)