Det Norske Akademis Ordbok

plasskar

plasskar 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av plass og kar
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 husmann
; plassmann
SITAT
  • mest var det jo plasskarer som skaut bjønn, og helst aleine for fortjenestens skyld
     (Reidar Holtvedt Fra Nordmarka og Krokskogen 70 1972)