plassing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plassingen, plassinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plassingen
ubestemt form flertall
plassinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla`s:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
person som bor på husmannsplass
SITAT
-
som «plassing» gikk han under navnet «gamle Kleppen» og fikk bo der mot å gjøre arbeid på garden(Toralv Maurstad For et liv 61 2012)
2
sjelden
SITAT
-
nu, naar … plassingene holdt til på setrene