Det Norske Akademis Ordbok

plassholder

plassholder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; plassholderen, plassholdere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plassholderen
ubestemt form flertall
plassholdere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk placeholder; annet ledd holder
BETYDNING OG BRUK
noe som fyller en plass eller posisjon istedenfor eller i mangel av noe annet, eller som angir at en plass er tom
SITATER
  • i slike setninger refererer ikke pronomenet det til noe … Ordet står og fyller subjektsplassen i setningen. Derfor kalles det plassholder
     (Lars Anders Kulbrandstad Språkets mønstre (1998) 172)
     | jf. det
  • tannen [kan] fungere som midlertidig plassholder og opprettholde høyden på kjevekammen, slik at forholdene for en senere permanent tannerstatning … optimaliseres
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 2006/1213)
  • i vårt titallsystem er 0 i tallet 404 en plassholder, et hjelpetall som forteller om en tom plass
     (Naturen 2008/290)