Det Norske Akademis Ordbok

planter

planter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; planteren, plantere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
planteren
ubestemt form flertall
plantere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla`ntər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av plante med suffikset -er; i denne betydningen etter engelsk planter
BETYDNING OG BRUK
1 
person som planter
SITAT
  • planteren [kom] med kaffefrøene
     (Magasinet for alle 1954/nr. 49/4)
2 
foreldet
 plantasjeeier
SITAT
  • planteren … befant seg ute i plantasjen
     (Urd 1942/238)