Det Norske Akademis Ordbok

pion

pion 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; pionet, pioner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pionet
ubestemt form flertall
pioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pio:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammentrukket form av pi-meson (π-meson), jf. pi og meson
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 elementærpartikkel som har masse ca. 270 ganger elektronets masse, og som består av en kvark og en antikvark holdt sammen ved utveksling av gluoner