pion substantiv BØYNINGet; pionet, pioner genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall pionet ubestemt form flertall pioner UTTALE[pio:´n] ETYMOLOGI sammentrukket form av pi-meson (π-meson), jf. pi og meson BETYDNING OG BRUK fysikk elementærpartikkel som har masse ca. 270 ganger elektronets masse, og som består av en kvark og en antikvark holdt sammen ved utveksling av gluoner
