Det Norske Akademis Ordbok

meson

meson 
substantiv
BØYNINGet; mesonet, mesoner
UTTALE[meso:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gresk mesos '(som befinner seg) i midten' med suffikset -on
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 elementærpartikkel som tilhører hadronene og som karakteriseres ved at den deltar i sterk vekselvirkning
EKSEMPEL
  • mesoner inneholder en kvark og en antikvark
SITAT
  • de store syklotronene som ble brukt i studiet av mesoner
     (Jon Bing Det myke landskapet 28 1970)