pi substantiv BØYNINGen; pien, pier genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall pien ubestemt form flertall pier UTTALE[pi:] ETYMOLOGI fra gresk pi BETYDNING OG BRUK 1 ortografi 16. bokstav i det greske alfabetet (Π, π), tilsvarer p i det latinske 2 matematikk (betegnelse for) tall (ofte avrundet til 3,14) som uttrykker det universelle forholdet mellom en sirkels diameter og omkrets | symbol π
