Det Norske Akademis Ordbok

pi

pi 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pien, pier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pien
ubestemt form flertall
pier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk pi
BETYDNING OG BRUK
1 
ortografi
 16. bokstav i det greske alfabetet (Π, π), tilsvarer p i det latinske
2 
matematikk
 (betegnelse for) tall (ofte avrundet til 3,14) som uttrykker det universelle forholdet mellom en sirkels diameter og omkrets
 | symbol π