pingvin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pingvinen, pingviner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pingvinen
ubestemt form flertall
pingviner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[piŋvi:´n]
ETYMOLOGI
via fransk pingouin, fra engelsk penguin, trolig
fra walisisk pen gwyn 'hvitt hode'; opprinnelig trolig betegnelse for den
største av alkefuglene, den pingvinlignende, nå utdødde geirfuglen,
som hadde en stor hvit flekk på hodet, siden overført på den sørlige
halvkules pingviner
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
fugl i ordenen pingviner
SITATER
-
de danset, og han vrikket ubehjelpelig, loffet som en pingvin over gulvet og trodde han rocket
-
den bråkte og skrek så fælt at de måtte kaste den ut. En pingvin kan altså bli rasende(Marianne Fastvold Feid og pyntet 193 2003)
2
i flertall
pingviner
zoologi
orden av fugler med smale, årebladlignende vinger brukt
som svømmeredskaper
| vitenskapelig navn Sphenisciformes
3
muntlig, overført
person kledd i kjole og hvitt
SITAT
-
ventetid … sa pingvinen i døra| hovmesteren