pil - Det Norske Akademis ordbok

pil

substantiv

BØYNINGen; pilen, piler

UTTALE[pi:l]

ETYMOLOGI

av norrønt píll, muligens av pil, pga. grenenes pilrette form eller fordi de brukes til piler i lek

BETYDNING OG BRUK

botanikk

fellesbetegnelse for flere busker og trær i vierslekten

| jf. duggpil, hvitpil, kurvpil, rødpil

SITATER

kan hende var det pil? Eller bjørk?

(Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt LBK 1997)
pilen … må klippes, den vokser monstrøst fort

(Karl Ove Knausgård Om høsten 121 2015)

ved, virke av pil