personsøker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
telekommunikasjon, især om tidligere
forhold
elektronisk apparat som bæres av en person som vil være
tilgjengelig, og som avgir signal ved fjernaktivering
| jf. biper
EKSEMPEL
-
legen hadde med seg personsøker da han gikk i butikken
SITATER
-
hver personsøker har sitt spesielle «kallesignal», og når man ringer dette nummeret, varsler søkeren personen(Aftenposten 1984/139/32/2)
-
personsøkeren vekk i 2003. Telenor legger ned personsøkertjenesten 1. september 2003(itavisen.no 30.08.2001)
-
tjenesten som deltids brannkonstabel medfører frivillig hjemmevakt med pliktmessig bæring av personsøker(vega.kommune.no 05.11.2015)