Det Norske Akademis Ordbok

personsøker

personsøker 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av person og søker
BETYDNING OG BRUK
telekommunikasjon, især om tidligere forhold
 elektronisk apparat som bæres av en person som vil være tilgjengelig, og som avgir signal ved fjernaktivering
 | jf. biper
EKSEMPEL
  • legen hadde med seg personsøker da han gikk i butikken
SITATER
  • hver personsøker har sitt spesielle «kallesignal», og når man ringer dette nummeret, varsler søkeren personen
     (Aftenposten 1984/139/32/2)
  • personsøkeren vekk i 2003. Telenor legger ned personsøkertjenesten 1. september 2003
     (itavisen.no 30. august 2001)