personifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; personifikasjonen, personifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
personifikasjonen
ubestemt form flertall
personifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærsonifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især litteraturvitenskap, retorikk
det å personifisere(s)
; metafor (allegori) som fremstiller noe livløst, upersonlig
eller abstrakt med menneskelige egenskaper
EKSEMPEL
-
personifikasjon av naturkreftene
SITATER
-
han kommer fra det hinsidige, som en personifikasjon av den avstraffelse Dom Juan … er blitt spådd å ha i vente
-
de allegoriske figurene eller personifikasjonene som ble så populære i middelalderens billedkunst og fortellinger
2
person, skikkelse som (typisk) legemliggjørelse av idé,
egenskap e.l.
| jf. personifisert
SITATER
-
jeg gjorde mitt beste for å se ut som personifikasjonen av couldn’t care less(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
-
alle individer som for alle troende, kristne amerikanere oppførte seg som selve personifikasjonen av Satan(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)