Det Norske Akademis Ordbok

persianer

persianer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; persianeren, persianere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
persianeren
ubestemt form flertall
persianere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærsia:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Persianer, til Persia (eldre navn på Iran), med henspilling på karakulsauens utbredelse
BETYDNING OG BRUK
1 
sterkt kruset skinn, pelsverk av dødfødte eller nyfødte lam av karakulsauen
; breitschwanz
 | jf. astrakan
SITAT
  • det var persianer på kravene og blanke knapper
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
1.1 
kåpe, frakk av persianer
SITAT
2 
litterært, arkaiserende
 perser
SITAT
  • hos persianere og grekere og egyptere dro kvinnfolkene plogen i lag med okser og hornqvæg
     (Johan Falkberget Plogjernet (1956) 290)