perser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; perseren, persere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perseren
ubestemt form flertall
persere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæ´rsər]
ETYMOLOGI
via tysk Perser, fra latin Persa
BETYDNING OG BRUK
1
nå især om eldre forhold
persisktalende innbygger av perserriket eller av Iran (tidligere Persia)
| jf. iraner
SITATER
-
statsminister Massadeq [i Iran] erklærte at perserne heller ville se oljekildene tørke inn enn å gi konsesjoner til utlendinger(Aktuell 1951/nr. 13/13)
-
Filip 2. (382–336 f.Kr.) [av Makedonia] gikk i gang med erobringstog mot perserne(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 242 2012)
1.1
person med persisk (farsi)
som morsmål
SITAT
-
persere fra Iran eller Irak(Nordlands Framtid 02.02.2002/4)
2
kraftig, langhåret katt av en rase med kort hale og bred,
kort skalle
SITATER
-
på terskelen satt to svarte katter, en langhåret perser og en korthåret burmeser(Bergens Tidende 1970/8/14/3)
-
[katten] er en kraftig langhåret perser(Linn Ullmann De urolige 196 2015)
UTTRYKK
chinchilla perser
(til chinchilla)
katt i en fargevariant av perser med hvit underpels og dekkhår med svarte spisser