permittivitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; permittiviteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
permittiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærmitivite:´t]
ETYMOLOGI
fra engelsk permitivity, avledet av permit (verb), fra latin permittere 'slippe i vei, la
fare'
BETYDNING OG BRUK
fysikk
størrelse som angir et mediums polariseringsevne under
påvirkning av et elektrisk felt
| forholdet mellom elektrisk flukstetthet og elektrisk feltstyrke