performativitet
substantiv
UTTALE[pærfårmativite:´t]
ETYMOLOGI
avledet av performativ med suffikset -itet; jf. tysk Performativität, fransk performativité, engelsk performativity
BETYDNING OG BRUK
det å være performativ
; performativt preg
SITATER
-
[Jürgen] Habermas skiller skarpt mellom rasjonalitet og performativitet, mellom filosofi og litteratur(Bøygen 2000/nr. 1/17)
-
teoretikere snakker gjerne om iscenesettelser av kjønn og seksualitet, om performativitet(Fett 2007/nr. 2/29)