Det Norske Akademis Ordbok

performativ

performativ 
adjektiv
BØYNINGperformativt
UTTALE[pærfå´rmativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk performative, avledet etter mønster av latinske ord på -ativ; jf. suffikset -iv; av perform 'utføre; fremføre; opptre', fra mellomfransk parfornir, parfournir, parfurnir 'utføre, fullbyrde', påvirket av engelsk form 'danne'
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder eller innebærer handling eller fremførelse, opptreden, utfoldelse
SITATER
  • istedenfor å sette opp en motsetning mellom magi og religion [er det] fruktbart å se på magi som et performativt trekk ved all religion
     (Kirke og Kultur 1989/245 Jone Salomonsen)
  • rock er performativ, artikulerer seg ved å dramatisere og utagere sitt tema fysisk og sanselig
     (Even Ruud og Odd Are Berkaak Den påbegynte virkelighet 298 1992)
  • all språkbruk har et performativt, det vil si et retorisk aspekt
     (Georg Johannesen Retorikkens tre ansikter 94 1992)
  • biblioteket [kan] ses på som et eksempel på det som kalles performativ arkitektur, en arkitektur som utfordrer brukerne mer sanselig enn intellektuelt
     (Bok og bibliotek 2013/nr. 2/48)
2 
språkvitenskap, filosofi, om utsagn, verb
 som i og med ytringen innebærer fullbyrdelsen av en handling
EKSEMPLER
  • «jeg bestiller hermed et eksemplar av årboken» er et performativt utsagn
  • «erklære» er et performativt verb