performativ
adjektiv
BØYNINGperformativt 
nøytrum
performativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærfå´rmativ]
ETYMOLOGI
fra engelsk performative, avledet etter mønster av latinske ord på -ativ; jf. suffikset -iv; av perform 'utføre; fremføre;
opptre', fra mellomfransk parfornir, parfournir, parfurnir 'utføre, fullbyrde', påvirket av engelsk form 'danne'
BETYDNING OG BRUK
1
som gjelder eller innebærer handling eller fremførelse,
opptreden, utfoldelse
SITATER
-
istedenfor å sette opp en motsetning mellom magi og religion [er det] fruktbart å se på magi som et performativt trekk ved all religion(Kirke og Kultur 1989/245 Jone Salomonsen)
-
rock er performativ, artikulerer seg ved å dramatisere og utagere sitt tema fysisk og sanselig
-
all språkbruk har et performativt, det vil si et retorisk aspekt
-
biblioteket [kan] ses på som et eksempel på det som kalles performativ arkitektur, en arkitektur som utfordrer brukerne mer sanselig enn intellektuelt(Bok og bibliotek 2013/nr. 2/48)
2
språkvitenskap, filosofi,
om utsagn, verb
som i og med ytringen innebærer fullbyrdelsen av en handling
EKSEMPLER
-
«jeg bestiller hermed et eksemplar av årboken» er et performativt utsagn
-
«erklære» er et performativt verb