Det Norske Akademis Ordbok

perfektum

perfektum 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; perfektumet, perfekter, perfektene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
perfektumet
ubestemt form flertall
perfekter
bestemt form flertall
perfektene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæ´rfektum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (tempus) perfectum 'fullendt eller tilbakelagt (tid)', til perfectus; se perfekt
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk
 verbalkategori som angir, går ut på at en handling er avsluttet og at den fortsatt er relevant på et senere tidspunkt, har resultert i en tilstand
EKSEMPEL
    SITAT
    • overført
       
      jeg saa engang et lik i la Morgue … Næsen var en kubus, øinene et perfektum og munden et futurum
       (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 121)
    UTTRYKK
    perfektum partisipp
    infinitt verbalform som brukes sammen med forskjellige hjelpeverb, eller som brukes adjektivisk, som uttrykk for avsluttet, fortsatt relevant handling
     | jf. partisipp; jf. også presens perfektum, presens perfektum futurum, preteritum perfektum, preteritum perfektum futurum
    • i setningen «det har gått bra» er «har gått» presens perfektum og formen «gått» perfektum partisipp av «gå»
    • i frasen «en stjålet bil» er «stjålet» perfektum partisipp av «stjele»
    rekonstruerende perfektum
    se rekonstruere
    2 
    grammatikk
     tradisjonell betegnelse for presens perfektum