perfektibel
adjektiv
UTTALE[pærfekti:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
fra engelsk perfectible og fransk perfectible, etter nylatin perfectibilis, av latin perfectus, perfektum partisipp av perficere 'fullende', og -ibilis; se -ibel
BETYDNING OG BRUK
litterært
som har muligheter for å bli perfekt
; utviklingsdyktig
SITAT
-
en perfektibel aand