Det Norske Akademis Ordbok

pentameter

pentameter 
substantiv
BØYNINGet; pentameteret, pentametre
UTTALE[penta:´metər], [pentame:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin (versus) pentameter, fra gresk pentametros (stikhos) 'vers(linje) med fem takter'; til penta- og metron 'mål'
BETYDNING OG BRUK
metrikk
 femfotet (femtaktet) daktylisk versemål, iblant brukt sammen med heksameter
SITATER
  • afvexlende hexametre og pentametre
     (Marcus Jacob Monrad Æsthetik II 546 1890)
  • Cæsaris Augusti femina mater erat. Dette pentameter var rablet på en vegg i Agrippa Postumus' villa i Bosco Reale utenfor Pompeii
     (Elisabeth Dored Den fønikiske trappen 288 1963)