Det Norske Akademis Ordbok

pensjonist

pensjonist 
substantiv
BØYNINGen; pensjonisten, pensjonister
UTTALE[paŋʃoni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pensjon med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har gått av med pensjon
; person som hever pensjon
 | jf. alderspensjonist, uførepensjonist
SITATER
  • den arme pensionist [fikk knapt] spiselig mad
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 43)
  • vel er farfaren pensjonist, men han er i full jobb for det. Én gang møbelsnekker, alltid møbelsnekker
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • fra å ha ledet ulike selskaper i en mannsalder var han nå blitt pensjonist og styregrossist
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
2 
sjelden
 gjest på pensjonat
SITAT
  • ellers vil jeg være sammen bare med dig og ikke med pensionister paa Berg
     (Knut Hamsuns brev II 149)