pensjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pensjonen, pensjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pensjonen
ubestemt form flertall
pensjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paŋʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk pension, av latin pensio (genitiv pensionis) 'betaling, avdrag', til pendere 'vurdere; betale'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
(månedlig) økonomisk ytelse til person som har gått ut
av arbeidslivet
SITATER
-
[han ble i] 1829 assessor i høiesteret og 1838 statsraad, hvilken post han fratraadte 1848 mod pension(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 401)
-
jernbanen rangerte øverst [som arbeidsgiver], for da var man statsansatt, sikret mot oppsigelser og garantert en god pensjon
-
pensjonen hans … holdt liv i dem begge(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
-
det er i dag anledning til å opptjene pensjon til fylte 75 år(Dagens Næringsliv 26.03.2015/39)
UTTRYKK
gå av med pensjon
avslutte sitt yrkesaktive liv og gå over til å motta pensjon
-
avdelingssjef Holthemann gikk av med pensjon i en alder av femtiåtte(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
1.1
sjelden
en viss pengesum gitt i årlig støtte
SITAT
-
hans kreditorer forærer ham et par tusend daler årlig i livsvarig pension
2
kost og losji (ytet mot betaling)
| jf. fullpensjon, halvpensjon
EKSEMPLER
-
ta en i pensjon
-
være i pensjon
-
halv og full pensjon
SITATER
-
den ældste søn blev meget tidlig sat i pension hos en prest
-
han har skaffet seg full pensjon med både mat og vin(Tore Rem Sin egen herre 525 2009)
3
mest om eldre og utenlandske forhold
SITATER
-
fru Rendalens skole og pensjon var så udmærket
-
jeg hørte, at de talte om ham i pensionen
-
hun sprang op paa sit værelse i pensionen
-
disse fem … utgjorde pensjonens bornerte klientel