Det Norske Akademis Ordbok

pensjonær

pensjonær 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pensjonæren, pensjonærer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pensjonæren
ubestemt form flertall
pensjonærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paŋʃonæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pensionnaire, av middelalderlatin pensionarius 'en som betaler eller mottar understøttelse; en som betaler jordskatt'; jf. pensjon
BETYDNING OG BRUK
person som har kost og losji i pensjonat, hjem eller skole
SITATER
  • [en] norsk dame [i Roma] vilde svært gjerne ha ham som pensjonær
     (A-magasinet 29.06.1929/19)
  • det ble … dårligere for dem økonomisk når de mistet sin betalende pensjonær
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 40 1998)
  • hun hadde nettopp tenkt å ta seg en tur ut i dagligstuen og se hva de andre pensjonærene hadde fore
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • slik … kommer du til å holde det gående til du sitter som pensjonær på bispinnens hjem for dårligstilte damer
     (Karin Sveen Klassereise 170 2000)