penning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; penningen, penninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
penningen
ubestemt form flertall
penninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pe`n:iŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt penningr, peningr, fra gammelsaksisk pending eller gammelengelsk penning, pening, pennig, penig; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende, især om minste myntenhet
; penge
SITATER
-
[hun] begynte at tælle op ti pendinger i sin haand
-
han hadde ikke mere til middel end en fem eller seks ørtuger i pendinger
-
jeg vilde ta nogen penninger – saa jeg ikke skulde sulte ihjel